onsdag 25. januar 2012

10– 15 faktasetninger om flerspråklighet

 10– 15 faktasetninger om flerspråklighet


-          Når innvandrere med samme morsmål møter hverandre, snakke de med sitt eget morsmål.
-          I Norge er det mer enn hundre ulike språk.
-          Høsten 2005 var rundt 15 % av elevene på en av våre videregående skoler innvandrere.
-          I 2004 var det ca. 350 000 innvandrere i Norge.
-          De største av de «nye» minoritetsspråkene er svensk, urdu, engelsk, dansk, vietnamesisk, serbisk, bosnisk, tyrkisk og arabisk.
-          Det var en gang til sammen 33 forskjellige morsmål ved en skole i Norge.
-          Innvandring har påvirket norsk mattradisjon, og noen hevder at pizza er en norsk nasjonalrett.
-          Flere av utenlandske ord er brukt av utenlandske og norske ungdommer og voksne (kebab-norsk).
-          En flerspråklig person er en person som må bruke ulike språk i forskjellige situasjoner.
-          Alle innvandrere i Norge får tilbud om norskopplæring, og det er obligatorisk at samiske barn og innvandrerbarn å lære norsk.

Eddie Kusturica

fredag 20. januar 2012

Et Øye Rødt

Et øye rødt
Jonas Hassen Khemiri

Eg har valt å snakke rundt spørsmålet: "Korleis reagerer Halim når han mistar mormål læraren sin". Eg vil òg drøfte litt om korleis faren reagerer og korleis han kan hjelpe, eventuelt korleis han kan forbetre seg sjølv. 


I boka får me vita at hovudpersonen som heitar Halim kjem frå Marokko. Han bor åleine saman med faren hans. Mora hans er daud og borte. I boka oppfattar eg det som om faren til Halim har lyst til å bli meir «svensk». Faren snakkar betre svensk enn Halim og minner han konstant om at å snakke godt svensk er noko av det viktigaste Halim kan lære seg. Halim møter så Dalanda, ei gammal dame som òg kjem frå Marokko. Ho lærer han at han skal ta vare på kulturen sin og ikkje gløyme kor han opphavleg kjem frå. Halim får ein Koran i gåve frå henne, og blir informert at han må lese han kvar dag (noko som ikkje faren gjer). Ho seier òg at alle skrivesystemar som finst i verda har vorte teke frå Egyptarane (litt sant). Ho minner han på konstant at han aldri skal gløyme den «verkelege» identiteten sin.




Ein dag mistar Halim morsmålslæreren hans på skulen. Han blir særs opprørt over dette og eg oppfattar det som om han byrjar å gjennomskode meininga til skulen bak dette. Skulen prøver å gjere han meir svensk enn marokkansk. Faren støttar ikkje Halim like mykje som han burde og Halim avgjer seg for å bli «verda si mektigaste og smartaste revolusjonssvarting». Eg har lese bak boka at Halim endeleg forstår kva svenskane meiner med at dei skal slå han «gul og blå» som er fargane på flagget til Sverige.




Eg følar det som om Dalanda var han som starta det heile med å seie heile tida at han skulle stå sterkt imot integreringsplanen som får «svartingar» til å ete fiskepinner og gløyme sin stolte kultur. At faren har oppgjeve kampen og i staden berre pratar om kor viktig det er å kunne snakke godt svensk




- Eddie Kusturica