Vårt konkurransesamfunn

Overalt i vårt samfunn finner man konkurranser. Store, små, ubetydelige og de som betyr masse. De største finner man i sport. Om det er negativt eller positivt, kommer helt an på. Er det en liten konkurranse mellom venner, er det ikke negativt å tape. Det er bare morsomt og gøy. Derimot litt større konkurranser som Champions League finale i fotball, der er det litt verre. Spillere gjør alt for å vinne. Worst case scenario, noen skader seg hardt. Spør du meg, så kan det være litt negativt.

I teksten til Økland finner vi et sitat "Det er alltid flere tapere, enn vinnere". Dette er sant og første inntrykket jeg får fra dette sitatet er ikke positivt, men etter en stund så skjønner jeg at dette ikke alltids er negativt. Hvis jeg taper i ett eller annet, f.eks. en fotballkamp, så får det meg til å jobbe hardt til neste gang, slik at jeg ikke taper igjen. Jeg kan trygt si at mange også føler det slik.

Et annet poeng fra teksten, er at all sport tar verdifulle ressurser som kunne blitt brukt til noe annet. Areal, penger, arbeidskraft osv. Det er noe jeg er enig i. Jeg liker fotball, men kan ikke la vær å tenke på all den plassen de største stadionene tar! Det kommer fler og fler mennesker til denne verdenen hver dag, så areal er ikke noe vi burde sløse med.

Til slutt vil jeg si min mening. Konkurranse finnes i absolutt alt i denne verden. Krig = konkurranse om f.eks. land, makt, penger, olje etc. Jobb = en bedre stilling, bedre prestasjon enn andre for å være mer vellykket. Hverdagen = klare alt du har planlagt. Spill = være den beste osv. Politikk = Partiet ditt vinner. Altså alt har en form for konkurranse i seg. Om den er viktig eller bare for gøy spiller ingen rolle, konkurranse er der.

Håvamål

Døyr fe;

Døyr frendar;

Døyr sjølv det same.

Men ordet om deg

Aldri døyr

Vinn du eit gjetord gjævt.

Dør fe;

Dør frender;

Dør selv det samme.

Men ordet om deg

Aldri dør

Vinner du et gjetord gjevt.

Jeg liker denne leveregelen fordi den er sann. Når man dør er alt med deg borte, bortsett fra navnet ditt. Alle mennesker dør en gang, og når en dør er det ikke så mye mer på jorda vi kan gjøre, og mange tror kanskje at man blir glemt. Men det er ikke sant. Hvordan du var som person, hva du gjorde og hvordan du oppførte deg, det lever videre. Så det er derfor best at du blir husket for alt det gode du gjorde, og ikke det dårlige. Når jeg dør, ønsker jeg at alle skal forbinde meg med noe godt, og at folk vil savne meg for den personen som jeg var mens jeg levde.

Så morsomt!

 I dag hørte jeg en vits fra mine godeste venner Oli*** og Tor*** (De vil forbli anonyme). Det som var hysterisk med det var at jeg i akkurat det tidspunktet hadde tatt en slurk fra glasset mitt fylt med melk til randen. Vitsen gikk slik:

"Lille Jens gjekk i barnehageklassen, og en dag spurte lærerina barna, hva deres far jobbet som. Alle de typiske svar kommer; brannmann, politimann, selger, politiker... Jens var meget stille, så lærerinna spurte hva hans far jobber som.

- Min far er eksotisk danser i en strippeklubb, hvor han tar av alt sitt tøy av foran andre menn. Noen ganger, hvis tilbudet er riktig godt, tar han derfra med en annen mann, leier et billig hotelværelse, og fjoller rundt med ham hele natten.

Lærerinnen ber hurtig de andre barna om å male litt i deres malebøker, og tar deretter Jens med ut på gangen. - Er det virkelig sant det din far jobber med?

- Nei, sier Jens. - Min far spiller fotball i Liverpool, men jeg var alt for flau til å si det."

Jeg lo så meget at jeg sprutet all melken min på Tor*** gjennom nesa. Tor*** ble så sur at han hylte i skrekk for den hvite melken fylt med grønne, hårete buser. Tor*** hylte: "Eddie, dette skal du få igjen for!". Samtidig satt Oli*** hylende i latter pga. den klissbløte Tor***.

Dette var det morsomme som skjedde med meg og mine kamerater.

Eddie

10– 15 faktasetninger om flerspråklighet

 10– 15 faktasetninger om flerspråklighet

-          Når innvandrere med samme morsmål møter hverandre, snakke de med sitt eget morsmål.

-          I Norge er det mer enn hundre ulike språk.

-          Høsten 2005 var rundt 15 % av elevene på en av våre videregående skoler innvandrere.

-          I 2004 var det ca. 350 000 innvandrere i Norge.

-          De største av de «nye» minoritetsspråkene er svensk, urdu, engelsk, dansk, vietnamesisk, serbisk, bosnisk, tyrkisk og arabisk.

-          Det var en gang til sammen 33 forskjellige morsmål ved en skole i Norge.

-          Innvandring har påvirket norsk mattradisjon, og noen hevder at pizza er en norsk nasjonalrett.

-          Flere av utenlandske ord er brukt av utenlandske og norske ungdommer og voksne (kebab-norsk).

-          En flerspråklig person er en person som må bruke ulike språk i forskjellige situasjoner.

-          Alle innvandrere i Norge får tilbud om norskopplæring, og det er obligatorisk at samiske barn og innvandrerbarn å lære norsk.

Eddie Kusturica

Et Øye Rødt

Et øye rødt

Jonas Hassen Khemiri

Eg har valt å snakke rundt spørsmålet: "Korleis reagerer Halim når han mistar mormål læraren sin". Eg vil òg drøfte litt om korleis faren reagerer og korleis han kan hjelpe, eventuelt korleis han kan forbetre seg sjølv. 


I boka får me vita at hovudpersonen som heitar Halim kjem frå Marokko. Han bor åleine saman med faren hans. Mora hans er daud og borte. I boka oppfattar eg det som om faren til Halim har lyst til å bli meir «svensk». Faren snakkar betre svensk enn Halim og minner han konstant om at å snakke godt svensk er noko av det viktigaste Halim kan lære seg. Halim møter så Dalanda, ei gammal dame som òg kjem frå Marokko. Ho lærer han at han skal ta vare på kulturen sin og ikkje gløyme kor han opphavleg kjem frå. Halim får ein Koran i gåve frå henne, og blir informert at han må lese han kvar dag (noko som ikkje faren gjer). Ho seier òg at alle skrivesystemar som finst i verda har vorte teke frå Egyptarane (litt sant). Ho minner han på konstant at han aldri skal gløyme den «verkelege» identiteten sin.

Ein dag mistar Halim morsmålslæreren hans på skulen. Han blir særs opprørt over dette og eg oppfattar det som om han byrjar å gjennomskode meininga til skulen bak dette. Skulen prøver å gjere han meir svensk enn marokkansk. Faren støttar ikkje Halim like mykje som han burde og Halim avgjer seg for å bli «verda si mektigaste og smartaste revolusjonssvarting». Eg har lese bak boka at Halim endeleg forstår kva svenskane meiner med at dei skal slå han «gul og blå» som er fargane på flagget til Sverige.




Eg følar det som om Dalanda var han som starta det heile med å seie heile tida at han skulle stå sterkt imot integreringsplanen som får «svartingar» til å ete fiskepinner og gløyme sin stolte kultur. At faren har oppgjeve kampen og i staden berre pratar om kor viktig det er å kunne snakke godt svensk




- Eddie Kusturica